Litt av en start

Jepp, dette har vært litt av noen ti dager. Er vel best å ta det fra begynnelsen, så får dere se utviklingen selv.

Var veldig spent på hvor vertsfamilien tok meg hen, da vi beveget oss bort fra byen og lengre og lengre utover på landet. Vi passerte støvete landeveier og blikkhus. Men, de bodde absolutt ikke så verst! Litt små/overmøblerte rom, så de fleste dørene kunne bare halvveis åpnes. Hilste på vertssøster, Palesa, og vertsbror, Nhlanhla (strever fortsatt med uttalen), før vi med en gang dro over på familieparty hos naboen. Bestemødre, naboer, kjærester og venner var samlet. Alle i samme (lille) stue. Housemusikken sto på på fullt hele tiden. Bestemødrene så stolt på sine små barnebarn danse heftig(!!) midt på stuegulvet. Og de tre utvekslingsstudentene slapp ikke unna de heller.

Maten er ikke så veldig annerledes, -bortsett fra pap’en da. Den er der alltid. En slags potetmosaktig konsistens laget av maismel. Heldigvis for meg likte jeg den =P Og grovt brød finnes ikke. Hva skal jeg spise til brunosten jeg tok med?? =(

Finnen (den andre utvekslingsstudenten) og jeg var eneste hvite på dette stedet. Folk stoppet opp og pekte, hilste, vinket osv. Veldig rart! Og jeg fikk også beskjed om at jeg måtte tenke meg veldig om før jeg fortalte personlige ting, lånte bort penger osv – mange er bare interessert i ”å være sammen den hvite”, og er dermed alt annet enn å stole på.

Første skoledag. Hadde møte med vise principal. Der valgte vi fag (noe som tydeligvis kun tar fem min i SA) før vi var klare for skoledag. Rett på. Har forskjellige klasser i alle fag. I hver ny klasse jeg kom inn ble det kaos (kanskje ikke rart siden jeg igjen var eneste hvite). Men alle var veldig hyggelige! Og jeg merket fort hvem jeg var på bølgelengde med=) Hadde veldig problemer med å huske alle de forskjellige klasserommene (stor skole), men de var kjempesnille og viste meg rundt. Masse prøver og innleveringer. Ikke snakk om noen myk start her, nei, så jeg hadde masse å gjøre skolemessig.

Tok maxitaxi til skolen hver dag. De blir stappet med mennesker og kjører fort avgårde. Hvite tar aldri dem (bortsett fra utvekslingsstudenter da =P). Igjen stod housemusikken på for fullt. Tok en snau time til skolen, men syntes egentlig det var en fin start på dagen, -å få sitte der og komme til meg selv (sto tross alt opp 5.30!!).

Badet. Jeg tok ingen bidler av badet, for det vil jeg ikke huske. Det bestod at et slitent, lite badekar. De sorte vasker håret kun hos frisøren, så ingen av dem har dusj. Og man har ikke like store mengder varmtvann her, så om morgenen tok først moren seg et bad, så lillebror, før det var Ninas tur oppi samme badevann. Og der gikk rett og slett grensen min.

Så det var det. Var absolutt en erfaring. Men, jeg klarte det ikke. Som dere kanskje har forstått var jeg i et township. Township er de stedene der alle de svarte ble satt under apartheid. Og de er fortsatt helt svarte områder. De varierer veldig da: Noen er sånne som staten har bygget, i forsøk på å gi de som ikke har noen ting et sted å bo. De er altså ganske ille. Veldig trangt og ofte med bare ett vanntilløp for hele landsbyen. Også har vi der hvor jeg kom, hvor de fleste absolutt bor helt åkey, men med mindre sikkerhet (gjerder, låser etc). Det er mer fattigdom og kriminalitet i township enn i byer. Og som familien selv fortalte; selv om de gjerne skulle, kan man ikke en gang stole på naboen.

I tillegg til dette, døde faren i huset for en måned siden. Og nå strever de med arveoppgjøret. Akkurat som i Norge har barna her nede krav på alt faren etterlater seg etter, men det ville ikke farssiden bli med på. Så til tross for rettssak, nektet de å levere ut eiendelene hans. Så da min vertsmor dro for å hente bilen, var farsfamilien samlet og banket henne opp (hvor ille vet ikke jeg). Og neste dag (dagen jeg dro) kom hele morssiden fra Soweto for å hente bilen sammen (og hvorden dette gikk vet ikke jeg). Dette er absolutt ikke første gang et arveoppgjør utvikler seg sånn, og de kan gå ganske langt. Så det var derfor AFS gikk med på å få meg bort derfra umiddelbart.

Helgen før jeg dro var jeg faktisk på en helgetur til Kruger park med Palesa. Hun hadde fått billetten til turen (var sånn pakketur opplegg) av en familievenn. Hun kunne ikke dra fordi mannen hennes også døde ganske nylig. Og etter hennes tros tradisjoner skal man gå kledd i svart, ikke arbeide, men sørge året som følger etter at man har blitt enke. Det var en fin tur, men den var veldig påvirket av bekymringer over alt som skjedde hjemme... Og dagen jeg kom hjem (mandag kveld), var dagen jeg dro.

Så nå er jeg altså hos et kjempesøtt ektepar (familievenner av Nini). De bor i Pretoria, hovedstaden i Sør-Afrika. Det her er bare midlertidig da, AFS jobber med å finne en ny vertsfamilie. Så inntil de har klart det, går jeg ikke på skolen. Skal virkelig prøve å begynne på 2mz, som optimisten i meg tok med.

Blir igjen spennende å se hvor jeg ender opp. Tiden vil vise...

Så det var litt fra meg... Men folkens, send meg mail om livet hjemme. Vil høre alt! ;)