Gøy på landet!

Da har jeg endelig slått meg til ro. Men før jeg forteller mer om stedet her, må jeg bare fortelle om siste uken i Pretoria.

Kom jo midt inn i en kjempebra vennegjeng, som tok meg med på alt =D I Sør-Afrika er Spring day veldig stort. Den offisielle datoen for første vårdag var mens jeg fortsatt var i Vereeniging. Da var det umulig å bevege seg ut av døren uten å bli våt, så har utrolig nok hatt en kald skoledag her i SA :P Uansett, universitet i Pretoria feirer også Spring day. Så onsdag forrige uke lagde guttene først picnic-kurv før de hentet Heidi Svendsen (tro det eller ei, hun er fullblods Sør-Afrikaner) og meg og kjørte videre til en innsjø. Da vi var ferdigspiste, dro vi videre til sportsbanene til universitetet som nå var gjort om til konsertlokale. Masse forskjellig Sør-Afrikanske band, badeslott og 10 rand (tilsvarer 10 kr) per øl =D

Og her har de også en miniversjon av ølfestivalen som er i Tyskland hvert år. I Tyskland er den jo i oktober, men heldigvis for meg var den denne helgen i Pretoria =) Den holdes på den tyske skolen i byen. Så på fredag dro vi dit. Der holder de på hele helgen. Masse tyskere (hehe) og forskjellige boder med de forskjellige øltypene, gokart, rodeo, konserter +++ Så hadde en veldig godkjent avslutning i Pretoria. Veldig trist å dra... – var et liv jeg kunne venne meg til det der gitt ;)

Men, har det veldig bra her og, virker som det går min vei nå =) Skal innrømme at jeg var litt skeptisk. Det jeg fikk høre om stedet før jeg kom, var at det var lite og at det var svært varmt der. Varmt er det! Litt lite, ja. Men i forhold til hva vi ville kalt et lite sted i Norge, er det ganske så stort! Kino, kjøpesenter, treningsstudio, golfbane +++ og ikke minst mange aper! Rundt omkring i trærne, - overalt! Da de hentet meg på lørdag kjørte vi også forbi giraffer. Og er det løver ved "gaten" til Kruger park, er jeg bare en telefon og få minutter unna ;P

Er to skoler her, en offentlig videregående med 1400 elever og en privat med snaue 200 elever hvor det er elever fra 6 til 18 år, - og det er min skole =D Bare fire andre elever i klassen min. Det var også en av mine bekymringer. Men, vi har det kjempegøy! Alle fire er kjempesøte. Og siden skolen er så liten, er det få vikarer, så vi har mange kosetimer. Og i de timene vi faktisk jobber, er det jo kun 5 elever som deler en lærer, så de timene er i hver fall effektive.

Familien er veldig søt. Mike og Cathy, Lisa (18) som studerer i Johannesburg og Bene (14) som går på samme skole som meg. De har et gedigent hus med et like stort badebasseng, to hunder, to katter og en fugl. Og det skjer ting stort sett hele tiden.

Var med Shaun (eneste gutten i klassen) på treningsstudio i dag, som også var veldig bra! Skal også begynne på tennis etter høstferien (som er neste uke). Endelig mulighet for litt aktivitet!

Så her tror jeg jeg vil få det bra! Og med besøk til Pretoria så ofte som mulig, blir det enda bedre!

One week at the Du Plessis

Nå har jeg vært her i Pretoria i en uke. Fra at uken i townshipen føltes som et år, føles denne som én dag. Den har gått kjempefort! Fanie og Lynn (de som bor her) er de søteste menneskene, jeg kunne ikke hatt en bedre pustepause enn her.

Familien Du Plessis bor i et veldig fint område, noe som gjør at jeg bl.a trygt kan ta meg en joggetur =D Og det er også gåavstand til et ”lite kjøpesenter”, som Lynn kaller det, men som i norsk størrelse er ganske så stort! Paret var bortreist nå i helgen, så da kom en venninne av datteren over ”to babysit the house”, som hun alltid gjør når de er bortreist. Alexis, som hun heter, er kjempesøt! På fredag hadde vi jentekveld, leide to filmer og bestilte pizza. Vi så bl.a. ”Tsotsie”. Det er en Sør-Afrikansk film som jeg tror har blitt vist på norske kinoer også. Så for de som ikke har sett den, anbefaler jeg den på det varmeste! Der får man også et innblikk i livet i townships.

Lørdag dro vi til en innsjø litt utenfor Pretoria sammen med to kamerater av henne. Der var det både zoo og marked, - med masse afrikanske, virkelig stilige ting. Må dra til et av disse markedene før jeg drar hjem! Så dro vi videre til grilling hos en annen venn av henne. Veldig likt opplegg som vi gjør hjemme, folk tar med kjøtt selv, så får man tilbehør og selskap der ;P Videre dro vi til en klubb som var i nærheten, før vi endte opp på en "21st birthday". 21års feiringer her, er som våre 18års, kanskje bare enda større. Det er veldig vanlig å ha et "theme” og virkelig kjøre det helt ut.

Alle her er kjempekoselige mot meg =) Mark, en fra grillingen, tok meg med ut på søndag og viste meg rundt i Pretoria. Vi var på et annet marked, på gutteskolen som han gikk på (som var utrolig fin, norske skoler kan gå og legge seg i forhold til disse her, bortsett fra de i townships da..), universitetet (enda finere!), en utsiktsplass utover hele byen (men der kunne vi ikke være lenge, for der kunne hvem som helst plutselig dukke frem fra det høye gresset, og man aner ikke hva de kan finne på...), før vi avsluttet dagen på en restaurant som lå ved en ”duckiepark” :P

Venter på telefon fra AFS nå. Sjansene er store for at jeg skal til en familie oppe i nord ved siden av Kruger park. Det er en skikkelig ”AFS-familie”. De har hatt utvekslingsstudenter nesten hvert år, og skulle egentlig ha et pauseår nå, men da de hørte om situasjonen min, fikk jeg innbydelse på strak arm =) Jenta i huset var en av ungdomsederne ankomsthelgen. Likte henne kjempemasse! Men hun studerer dessverre i Johannesburg. Kommmer heldigvis ofte hjemom da. Eneste litt urovekkende med denne familien er at de har katter, noe som jeg ikke tåler. Men de er visst bare i huset i løpet av natten, så jeg får gi det en sjanse!

Litt av en start

Jepp, dette har vært litt av noen ti dager. Er vel best å ta det fra begynnelsen, så får dere se utviklingen selv.

Var veldig spent på hvor vertsfamilien tok meg hen, da vi beveget oss bort fra byen og lengre og lengre utover på landet. Vi passerte støvete landeveier og blikkhus. Men, de bodde absolutt ikke så verst! Litt små/overmøblerte rom, så de fleste dørene kunne bare halvveis åpnes. Hilste på vertssøster, Palesa, og vertsbror, Nhlanhla (strever fortsatt med uttalen), før vi med en gang dro over på familieparty hos naboen. Bestemødre, naboer, kjærester og venner var samlet. Alle i samme (lille) stue. Housemusikken sto på på fullt hele tiden. Bestemødrene så stolt på sine små barnebarn danse heftig(!!) midt på stuegulvet. Og de tre utvekslingsstudentene slapp ikke unna de heller.

Maten er ikke så veldig annerledes, -bortsett fra pap’en da. Den er der alltid. En slags potetmosaktig konsistens laget av maismel. Heldigvis for meg likte jeg den =P Og grovt brød finnes ikke. Hva skal jeg spise til brunosten jeg tok med?? =(

Finnen (den andre utvekslingsstudenten) og jeg var eneste hvite på dette stedet. Folk stoppet opp og pekte, hilste, vinket osv. Veldig rart! Og jeg fikk også beskjed om at jeg måtte tenke meg veldig om før jeg fortalte personlige ting, lånte bort penger osv – mange er bare interessert i ”å være sammen den hvite”, og er dermed alt annet enn å stole på.

Første skoledag. Hadde møte med vise principal. Der valgte vi fag (noe som tydeligvis kun tar fem min i SA) før vi var klare for skoledag. Rett på. Har forskjellige klasser i alle fag. I hver ny klasse jeg kom inn ble det kaos (kanskje ikke rart siden jeg igjen var eneste hvite). Men alle var veldig hyggelige! Og jeg merket fort hvem jeg var på bølgelengde med=) Hadde veldig problemer med å huske alle de forskjellige klasserommene (stor skole), men de var kjempesnille og viste meg rundt. Masse prøver og innleveringer. Ikke snakk om noen myk start her, nei, så jeg hadde masse å gjøre skolemessig.

Tok maxitaxi til skolen hver dag. De blir stappet med mennesker og kjører fort avgårde. Hvite tar aldri dem (bortsett fra utvekslingsstudenter da =P). Igjen stod housemusikken på for fullt. Tok en snau time til skolen, men syntes egentlig det var en fin start på dagen, -å få sitte der og komme til meg selv (sto tross alt opp 5.30!!).

Badet. Jeg tok ingen bidler av badet, for det vil jeg ikke huske. Det bestod at et slitent, lite badekar. De sorte vasker håret kun hos frisøren, så ingen av dem har dusj. Og man har ikke like store mengder varmtvann her, så om morgenen tok først moren seg et bad, så lillebror, før det var Ninas tur oppi samme badevann. Og der gikk rett og slett grensen min.

Så det var det. Var absolutt en erfaring. Men, jeg klarte det ikke. Som dere kanskje har forstått var jeg i et township. Township er de stedene der alle de svarte ble satt under apartheid. Og de er fortsatt helt svarte områder. De varierer veldig da: Noen er sånne som staten har bygget, i forsøk på å gi de som ikke har noen ting et sted å bo. De er altså ganske ille. Veldig trangt og ofte med bare ett vanntilløp for hele landsbyen. Også har vi der hvor jeg kom, hvor de fleste absolutt bor helt åkey, men med mindre sikkerhet (gjerder, låser etc). Det er mer fattigdom og kriminalitet i township enn i byer. Og som familien selv fortalte; selv om de gjerne skulle, kan man ikke en gang stole på naboen.

I tillegg til dette, døde faren i huset for en måned siden. Og nå strever de med arveoppgjøret. Akkurat som i Norge har barna her nede krav på alt faren etterlater seg etter, men det ville ikke farssiden bli med på. Så til tross for rettssak, nektet de å levere ut eiendelene hans. Så da min vertsmor dro for å hente bilen, var farsfamilien samlet og banket henne opp (hvor ille vet ikke jeg). Og neste dag (dagen jeg dro) kom hele morssiden fra Soweto for å hente bilen sammen (og hvorden dette gikk vet ikke jeg). Dette er absolutt ikke første gang et arveoppgjør utvikler seg sånn, og de kan gå ganske langt. Så det var derfor AFS gikk med på å få meg bort derfra umiddelbart.

Helgen før jeg dro var jeg faktisk på en helgetur til Kruger park med Palesa. Hun hadde fått billetten til turen (var sånn pakketur opplegg) av en familievenn. Hun kunne ikke dra fordi mannen hennes også døde ganske nylig. Og etter hennes tros tradisjoner skal man gå kledd i svart, ikke arbeide, men sørge året som følger etter at man har blitt enke. Det var en fin tur, men den var veldig påvirket av bekymringer over alt som skjedde hjemme... Og dagen jeg kom hjem (mandag kveld), var dagen jeg dro.

Så nå er jeg altså hos et kjempesøtt ektepar (familievenner av Nini). De bor i Pretoria, hovedstaden i Sør-Afrika. Det her er bare midlertidig da, AFS jobber med å finne en ny vertsfamilie. Så inntil de har klart det, går jeg ikke på skolen. Skal virkelig prøve å begynne på 2mz, som optimisten i meg tok med.

Blir igjen spennende å se hvor jeg ender opp. Tiden vil vise...

Så det var litt fra meg... Men folkens, send meg mail om livet hjemme. Vil høre alt! ;)

Arrival camp

Fredag, avreisedagen, møtte jeg de fire andre som skulle reise til Sør-Afrika pluss en som skulle reise alene til Hong Kong, stakkars, på Gardermoen. Reisen gikk veldig bra! Møtte en del andre SA-AFS'ere på flyplassen i London, så vi var en stor gjeng som reiste derfra. I Johannesburg ble vi tatt imot av to av ungdomslederne. Vi busset videre til et slags backpacker sted hvor vi skulle tilbringe helgen. Absolutt fint sted! Med okey mat =) Men der stoppet det gitt, for oppvasken, den orket de ikke ta. Så man vasket opp selv. Hadde vært helt greit hvis alle faktisk vasket opp, men til min forferdelse, var det mye dypping nedi det lunkne skitne vannet, i stedet for vasking med såpe og skifting av vann. Sånne ting må man bare fortrenge når man spiser!

På leiren satt vi for det meste å hørte på AFS-lederen i SA snakke. Safety tips, orienteringshefte +++ Hun brukte også mye av tiden sin på å skremme oss (i håp om at vi vil tenke oss litt om ved forskjellige situasjoner vi vil komme opp i).

Søndag ble vi hentet. Alle satt ved inngangspartiet og ventet spent. Det var få som visste mer enn antall og farge på familien. Så hver gang en famlie kom inn, lurte alle på hvem som ble hentet. Magen var oppe i halsen. Matpakken vi fikk fra campen var umulig å få ned. Jeg og en finsk jente ble hentet av min hostmom og naboparet hennes. De hadde bestemt seg for å bli host-families sammen. Den 45 min bilturen hjem gikk fint. De har gitt meg nytt navn, Keneilwe, som betyr ”giving”. Litt uvant, men koselig =) Presenterer meg fortsatt som Nina da ;)